Som en av landets største aktører innen rusbehandling har Fossumkollektivet som mål at:

«De som kommer i behandling hos oss skal bli i stand til å leve et selvstendig og meningsfylt liv – uten avhengighet til rusmidler»

Fossumkollektivet er spesialist på behandling av unge med rusproblematikk/rusavhengighet. Vi er en ideell stiftelse som tilbyr døgnbehandling til barn, ungdom og unge voksne i alderen 12 – 30 år fra hele landet. Oppdragsgiverne våre er Bufdir og helseforetakene Helse Nord og Helse Sør-Øst. Under fanen «Våre tilbud – Rusbehandlingen» kan du lese mer om hvordan behandlingen er lagt opp.

At stiftelsen er ideell innebærer bl.a. at den ikke har eiere eller medlemmer. Vi jobber for et sosialt formål for fellesskapets beste, og et eventuelt overskudd går direkte tilbake til stiftelsen og rusbehandlingen. Sikring av forsvarlig organisering og drift, planer og budsjett besluttes i vårt styre.

Vi har mer enn 40-års erfaring med behandling av unge rusavhengige. Den første avdelingen ble etablert i Spydeberg allerede i 1983.

Rusavhengige er ikke en ensartet gruppe; de har behov for ulike typer behandlingsopplegg. Fossumkollektivet har derfor etablert flere avdelinger med variasjon i behandlingsopplegget. Hver avdeling er unik; de behandler ulike aldersgrupper, noen avdelinger er kjønnsdelte, noen er kjønnsblandet, noen er små, andre litt større. Les mer om den enkelte avdeling under fanen «Avdelingene». 

Vi er en av få tilbydere av kjønnsdelt behandling. Dette tilbys på avdelingene Solvold og JentePrimæren (jenter/kvinner), samt GuttePrimæren, Sørligard, Rud og Valnesfjord (gutter/menn). Vi erfarer at mange responderer godt/bedre på å motta rusbehandling der hvor man har muligheten til å kunne åpne seg og snakke med andre menn i samme situasjon. Ikke bare andre menn, men bare menn. Det samme gjelder kvinner. De kan lettere arbeide med selve rusbehandlingen, uten å måtte forholde seg til det motsatte kjønn. Temaer som vold, aggresjon, overgrep og grensesetting, rapporteres det om at er lettere å åpne opp om i kjønnsdelte grupper.

Fellesskapet har helt siden vår opprinnelse vært i fokus som en nødvendig og essensiell del av behandlingen. Fellesskapet er den viktigste arenaen for kontakt, relasjoner, inkludering, ny læring og trening. Gjennom daglige rutiner, terapeutiske grupper, fellesaktiviteter, arbeid og feiringer av høytider og merkedager, skaper vi fellesskapet.

Hverdagen i Fossumkollektivet er lagt opp med felles matlaging og måltider, felles morgenmøter, kveldsgrupper, temagrupper og fellesaktiviteter. Avhengighet til rusmidler er for mange en «kontaktsykdom» med ensomhet, isolasjon og innestengte følelser som vanlige symptomer. Det er et mønster som fellesskap og inkludering kan bryte.

Mennesker vil alltid trenge mennesker – og spesielt i behandling av rusavhengighet. Vi har alle individuelle behov, men de fleste behovene vi mennesker har er påfallende like – uansett hvem vi er; behov for støtte, kjærlighet, nærhet, omsorg, tilhørighet, mestring og noen å dele med. Unge rusavhengige trenger fellesskap for å lære seg å tåle følelser, vise og få omsorg, samt trene seg på å mestre livet uten å ruse seg.

På alle avdelinger jobbes det i medleverturnus. Turnusen innebærer at miljøterapautene og miljøarbeiderne jobber og bor på avdelingen i flere dager i strekk. Denne ordningen sikrer kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet for de unge som er i en krevende behandlingssituasjon. Å vite at man har de samme menneskene å forholde seg til over tid, oppleves som trygt og stabilt.

Våre ansatte er erfarne, ekte engasjerte og varme fagpersoner som brenner for å være med på å skape bevegelse og endring.

Et viktig prinsipp i behandlingsforløpene er at behandlingen er tverrfaglig og samordnet. Fossumkollektivet har ansatt leger, psykologer, ansatte med egen ruserfaring, ansatte med helsefaglig- og sosialfaglig utdanning. Mange ansatte har i tillegg relevante etterutdanninger/spesialiseringer. Gjennom tverrfaglig team og samarbeid sikres ungdommene en helhetlig tilnærming.

Mennesker som har et problem med rus, tror ofte det er noe feil med dem. At de er feil. Rusavhengige er ikke et problem – de har et problem. Vi mennesker kan både ha, lide under, og være sterkt preget av, rusproblemer. Men vi er jo ikke vårt problem. Ingen vil kalle en dame som sliter med angst for «angstdamen», eller en mann med diabetes for «diabetesmannen». Avhengighet er en kronisk og progressiv sykdom, men den kan behandles.

Avhengigheten rammer uavhengig av kjønn og alder, og kan oppstå i alle samfunnslag. Mediene formidler ofte et unyansert og stereotypt bilde av hvordan en person med rusproblematikk ser ut og opptrer; som et slags annenrangs menneske og en belastning for samfunnet. Dette er uheldig. Vi vet at mange kan unngå å oppsøke hjelp på et tidlig tidspunkt – før situasjonen blir virkelig komplisert -, nettopp fordi de ikke identifiserer seg med denne fremstillingen. «Mitt problem er jo ikke så stort», tenker noen. Men det er det ofte.