I Fossumkollektivet har vi en iboende tro på at alle mennesker, uansett fortid, har mulighet til å leve et godt og meningsfylt, rusfritt liv. Vi har sett det skje så mange ganger – vi vet derfor at det er mulig. På ekte.

Rusbehandlingen er lagt opp individuelt. Alle har egne mål med behandlingen, og ulike strategier for å nå de. Målene blir nedskrevet i en individuell plan, og vi har mange samtaler underveis om utviklingen.

Behandlingstiden er vanligvis inntil ett år. Etter individuelle vurderinger kan det søkes om forlengelse. Vi tilbyr også poliklinisk etterbehandling i form av oppfølging, veiledning og støtte.

Det at Fossumkollektivet har mange og differensierte avdelinger, med stor geografisk spredning, ulikheter i behandlingsopplegget, alder og kjønn, gjør at vi i større grad kan skreddersy et tilpasset behandlingsopplegg.

Vi anbefaler at du klikker deg inn på fanen «Avdelingene» for å lese mer om hva du kan forvente på den enkelte avdeling.

Hos oss bor og behandles barn og unge kvinner og menn i alderen 12 – 30 år. De yngste blandes ikke med de eldste – de er på ulike avdelinger.

Behandlingen er tilpasset den unge målgruppen. Ansatte i Fossumkollektivet har utviklet kompetanse og lang erfaring med de særpregede utfordringene unge mennesker ofte har. Vi tenker at disse utfordringene fordrer at de unge gis støtte fra stabile og trygge voksne som har fokus på å bygge relasjoner og være til stede i det de står i.

Miljøterapien har fokus på en helhetlig tilnærming som er med på å skape et trygt og støttende miljø. Parallelt jobber vi med å fremme endring og mestring hos de unge. Miljøterapien er dessuten preget av en hverdag med klare regler og forventninger; dette bidrar til å bygge trygghet og tillit. Føringene er ment å sikre at behandlingen ikke bare er effektiv, men også human og respektfull, og at den enkelte får den hjelpen hen trenger.

Evidensbaserte metoder

Miljøterapeutene hos oss anvender evidensbaserte metoder som har dokumentert effekt på ungdom med rusproblematikk, traumer og psykiske helseutfordringer.

Vår tilnærming kombinerer elementer fra metoder for å møte de unges komplekse behov. Vi jobber med atferd, eventuelle traumer, psykiske helse, motivasjon for endring m.m. Nedenfor beskrives metodene vi benytter nærmere :

Motiverende intervju (MI) er en samtalemetode for å utforske og forsterke ungdommens motivasjon for endring. Dette er spesielt viktig i behandlingen av ungdom med rusproblematikk, da de ofte kan være ambivalente til å endre sine vaner. Målet for MI er å styrke ungdommens tro på egen mestring gjennom åpne spørsmål, refleksjon og bekreftelse. MI bidrar dessuten til å bygge et tillitsfullt forhold mellom miljøterapeut og ungdom, som er essensielt for videre behandlingsarbeid.

Mentaliseringsbasert miljøterapi handler om evnen til å forstå egne og andres tanker, følelser og intensjoner – og hvordan disse påvirker atferd. Metoden er spesielt nyttig overfor ungdom som har problemer med emosjonsregulering og relasjonelle utfordringer. Læringen kan forbedre relasjoner og hjelpe til med å regulere intense følelser. De unge blir mer bevisst egne og andres emosjoner og atferd, og de vil kunne håndtere egne følelser, reaksjoner og relasjoner på en mer hensiktsmessig måte. Dette igjen kan bidra til å styrke selvforståelsen, øke empatien og deres relasjonelle ferdigheter.

Kognitiv miljøterapi er en behandlingsmetode med mål om å endre negative tanke- og atferdsmønstre. Metoden går ut på å hjelpe til med å identifisere, utfordre og endre negative tankemønstre som bidrar til problematferd, psykiske helseproblemer og/eller rusmisbruk.

Når ungdom opplever intense følelser, kan de ofte ha tankemønstre som «alt er håpløst» eller «jeg klarer ikke dette», som forsterker følelsene. Miljøterapeutene hjelper til med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Vi jobber med problemløsning, og å utvikle mer virkningsfulle og formålstjenlige tankemønstre og mestringsstrategier.

Miljøet fungerer som en arena for å trene på nye tankemåter og atferdsstrategier. Miljøterapeutene våre bistår ungdommen i å reflektere over sine erfaringer og det å gjøre mer hensiktsmessige valg.

Traumesensitiv rusbehandling

Ansatte får omfattende opplæring i traumesensitiv rusbehandling. Dette er ikke en spesifikk metode, men svært viktig kompetanse for å kunne forstå atferden til ungdom som har opplevd traumer.

I en traumesensitiv tilnærming er relasjonen viktig, og det handler om å lære å håndtere følelser og stressreaksjoner, anerkjenne hvordan tidligere opplevelser påvirker nåværende fungering, samt redusere re-traumatisering.

Miljøet og miljøterapeutene

I Fossumkollektivet er vi opptatte av å skape stabile relasjoner mellom ungdommene og miljøterapeutene. Et trygt, forutsigbart og støttende miljø er essensielt for å kunne jobbe med utfordrende følelser og atferd. Vi skal være til stede og støtte den enkelte i å navigere gjennom vanskelige følelser og situasjoner.

Miljøterapeutene og miljøarbeiderne betegnes som medlevere hos oss. De går i medleverturnus; det innebærer at de jobber og bor på avdelingen én uke, og har fri påfølgende uke. Andre har annen turnus, men er fremdeles på jobb over tid. Turnusen sikrer kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet for de unge. Det er krevende å være i behandling, så det å vite at man har de samme voksne å forholde seg til fra den ene dagen til den andre og over tid, oppleves som trygt, stabilt og forutsigbart.

Den første tiden i behandling kan oppleves som frustrerende. Alt er ukjent og nytt.

I Fossumkollektivet har vi rammer, rutiner og regler. Det er også uvant for mange. Rammene gir forutsigbarhet og struktur, og alt vi gjør og hvordan vi gjør det, har en hensikt.

Behandlingssituasjonen kan virke både skremmende og invaderende – noen reagerer med sinne eller at de blir ekstra såre, noen bruker tid på å innrømme sitt problem med rus, og noen uttrykker kanskje at alle rutinene og reglene på avdelingen virker meningsløse til å begynne med. Våre  erfaringer tilsier at det går seg til etter hvert som man får kunnskap om hvorfor vi gjør det sånn. Da er det lettere å tørre å stole på omgivelsene, menneskene og få tillit til opplegget.

I møte med mennesker som er fortvilet kan vi ikke starte med å gi gode råd. Atferd er mer enn det du ser – det er drivkrefter bak vi må forstå. Noen har hemmeligheter de ikke kan eller ønsker å dele, og noen bærer på historier det er vanskelig å leve med. Det vet vi. Vi viser forståelse og tålmodighet. Når følelsene er mer i balanse, kan vi utforske litt. Trene på noe. Finne ut. Lære. Lage planer og strategier. Men ikke når følelsene er i kaos. Nettopp denne fremtoningen og sensitiviteten står sentralt i metoden traumesensitiv rusbehandling som er omtalt tidligere.

Å være i rusbehandling er hardt arbeid og krever stor egeninnsats. Den enkelte må selv jobbe for å oppnå endring. Dette innebærer at man etter hvert lærer seg å ta ansvar, ta de rette valgene og klarer å være ærlig overfor seg selv og omgivelsene. Vi legger til rette for at den enkelte skal lykkes, og skal kunne påvirke egen behandlingshverdag.

I Fossumkollektivet gir vi utfordringer og nye erfaringer. Vi legger opp til at de unge skal oppleve mestring, ha utvikling og være i bevegelse. Vi har varierte fellesaktiviteter som yoga, teater, lydterapi, mindfulness og mye mer. I løpet av behandlingsoppholdet arrangerer vi dessuten hytteturer, kulturelle arrangementer og utflukter og andre minnerike aktiviteter. Vi tror at et rusfritt liv blir enklere hvis man har opplevd mestring og funnet nye, sunne interesser og aktiviteter å ta med seg videre i livet.

Progressivt i behandlingsforløpet får den enkelte mer ansvar, flere valgmuligheter og «frihet». Dette kan for eksempel innebære å kunne drive med en fritidsaktivitet utenfor Fossumkollektivet, eller å dra på hjemreiser. Det er viktig å møte hverdagslige utfordringer for å se hva man mestrer og hva man kanskje bør øve litt mer på. Hjemreiser blir for øvrig grundig diskutert og evaluert både i for- og etterkant – pårørende involveres.

Planlegging av tiden etter behandling er i fokus under hele behandlingsperioden. Vi tenker at dette er spesielt viktig med tanke på den unge målgruppa. Vi jobber blant annet mye med økonomi, nettverk, bosituasjon, arbeid/skole og selvstendighet. Vi legger opp til at du skal trene i normale omgivelser utenfor Fossumkollektivet mens du ennå er hos oss, som for eksempel via hjemreiser eller praksisplass hos en lokal bedrift.

Etter at primærbehandlingen på avdelingen er avsluttet, flytter noen ganger den unge inn i en treningsleilighet som Fossumkollektivet eier. Her følger den enkelte sin individuelle plan. Man deltar i gruppebehandling eller annen behandlingsaktivitet på avdelingen – ofte i  kombinasjon med skolegang eller arbeidspraksis. En slik veksling gir mer rusmestring gjennom å trene på å bo og leve mer selvstendig.  De unge lærer å håndtere sine helsemessige og sosiale utfordringer som f. eks. ensomhet, depresjon eller angst. Alt dette kan skje parallelt med at man har et kjent nettverk som støttespillere hos Fossumkollektivet med seg på veien.